Sparlösa Runestone, Runestein i Sparlösa, Sverige

Sparlösasteinen, signum Vg 119, er en 1,77 meter høy granitthelle med ristninger på alle fire sider, hvorav én side bare har bilder. Der finnes et skip med seil merket med kors og to fugler på rærne, en rytter som jager hjort med leopard, og en uglelignende fugl som kjemper mot en orm. Fotografiet viser et sammenflettet dyr i dype innhugde linjer, med stilisert hode og to runde øyne, omgitt av loddrette bånd med kantete runetegn.

Steinen ble funnet i 1669, innebygd i sørkorveggen i den daværende Sparlösa kirken. Ved en ombygging av koret i 1685 ble steinen kløyvd, og de to delene ble murt inn hver for seg. Kirken ble revet i 1848, og delene ble da murt inn i den nye kirken. De ble tatt ut i 1937, og da oppdaget man ristninger på de skjulte sidene; steinen ble satt sammen og plassert på kirkegården.

Steinen viser navn som Eric og Alrik knyttet til Ynglingaætten, sammen med ristede bilder av skip, bygninger og ulike dyr. Disse figurene forteller historier om menneskene og deres verden fra den tiden.

Siden 1982 står steinen i et beskyttende trebygg like ved Sparlösa kirke på kirkegården i Vara kommune. Der kan man studere de fire ristede sidene; de to halvdelene ble tatt ut av kirkemuren i 1937 og satt sammen. Steinen er 1,77 meter høy, så ristningene er i øyehøyde.

Steinen bærer frasen runaR ræginkundu, som knytter seg til norrøn mytologi og betyr runer av guddommelig opprinnelse. Denne sjeldne inskripsjonen knytter runeristerens håndverk til periodens åndelige tro.