Temple of Soleb, Egyptisk tempel og arkeologisk sted i Nubia, Sudan.

Soleb-tempelet er en religiøs bygning laget av sandstein med flere søylehaller, helligdommer og innganger ordnet i en planlagt layout. Strukturene viser den typiske utformingen av egyptiske templer med sentrale rom og dekorerte vegger overalt.

Amenhotep III lot reise tempelet rundt 1350 f.Kr. etter tegning av Amenhotep, sønn av Hapu, arkitekten bak Luxortempelet. Det ble bygget i fem faser og ble det største egyptiske tempelet sør for Theben. Myk sandstein og jordskjelv mellom 600- og 400-tallet f.Kr. etterlot ruiner; blokker ble gjenbrukt i Gebel Barkal.

Tempelens egyptiske navn var mennu cha-em-maat, «Cha-em-maats festning», dannet av mennu («festning») og Horusnavnet til Amenhotep III. På søylene i hypostylhallen står en liste med omkring 60 utenlandske steds- og folkenavn, blant annet Tunip, Kadesj, Byblos og Karkemisj, noen kjent fra ingen annen kilde.

Ruinene ligger på Nilens vestbredd mellom andre og tredje katarakt, rundt 500 km sør for Aswan. Man kommer dit fra landsbyen Soleb; det utgravde området består av sand og steinblokker. Den italienske ekspedisjonens utgravninger pågikk fra 1957 til 1977, så stedet er et aktivt arkeologisk område og ikke et tilrettelagt monument.

På søylene i hypostylhallen står en liste med omkring 60 utenlandske steds- og folkenavn, blant dem Tunip, Qadesh, Byblos og Karkemish, samt navn som ikke kjennes fra noen annen kilde. To teglsteinsstempler med påskriften «Nebmaatres værflokk» viser at en hellig flokk ble holdt langs prosesjonsveien.