Shore Battery No. 30, Kystartillerifestning i Sevastopol, Russland/Ukraina

Kystbatteri nr. 30 er en kystartillerifestning omtrent fem kilometer nord for Sevastopols havn, på en smal fjellrygg. De to pansrede tårnene hadde hvert sitt par 305 mm kanoner og hvilte på 203 mm tykke tak, 300 mm sidevegger og 406 mm frontplater. Betongbatteriblokken mellom dem dekker rundt 5 000 m² med fire meter tykt tak.

Batteriet ble bygget mellom 1914 og 1934 på en smal fjellrygg omtrent fem kilometer nord for havnen i Sevastopol og var en del av festningens forsvar. I juni 1942 fortsatte mannskapet, uten ammunisjon, å kjempe i de underjordiske rommene til tyske stormtropper trengte inn i batteriblokken 26. juni og tok omkring 40 overlevende til fange. Etter krigen ble batteriet gjenoppbygd med tårn hentet fra slagskipet Frunze og utstyrt med seks 305 mm-kanoner.

Betegnelsen «Maxim Gorki I» var en tysk krigsbetegnelse, ikke en sovjetisk dedikasjon til forfatteren. Batteriet bar rett og slett sitt nummer 30 i 1. selvstendige artilleribataljon ved Svartehavsflåtens kystforsvar. I dag er stedet et museumskompleks under Det militærhistoriske museum for festningsverk, på den tidligere militære enheten.

Stedet ligger på forhøyet terreng med utsikt over vannet og er tilgjengelig til fots. Tilgang kan variere avhengig av sesong og vedlikeholdsarbeid, så det er lurt å sjekke forholdene på forhånd.

Etter krigen ble batteriet gjenoppbygd med tårn hentet fra Østersjø-slagskipet Frunze, tidligere Poltava, og modernisert til seks 305 mm kanoner i stedet for fire. I kommandoposten ble ildledningssystemet «Bereg» med radar og varmesøkere installert. Ifølge spesifikasjonen tålte anlegget et ti timers kjemisk angrep, 2000 kg bomber eller en nukleær luftsprengning.