Snežnik, Fjell- og platåsystem i Innerkarniola, Slovenia

Snežnik er en vidstrakt karstplatå på 85 km² der det sentrale massivet når Veliki Snežnik (1796 m), med Mali Snežnik (1694 m) og Srednji Snežnik (1719 m) ved siden av. Overflaten består av sterkt karstforvitret krittkalkstein og gjennomskjæres av doliner over 100 m dype og rundt 300 grotter og sjakter; den dypeste er Brezno Bogomila Brinška (506 m).

Snežnik lå nesten helt på italiensk territorium fra 1920 til 1947, før det gikk over til Jugoslavia ved Paris-traktaten. I 1976 ble det målt 178 cm snø der, det høyeste som er registrert. Skogreservatet Ždrocle på sørskråningene mellom 1300 og 1478 m er siden 2007 en del av UNESCOs verdensarv for urskog av bøk.

Navnet Snežnik betyr "snørik" på slovensk: snø blir liggende i doliner og karstfordypninger til sommeren, med rekorden på 178 cm i 1976. Platået tar imot rundt 50 000 turister i året. På sørvestsiden, mellom Zgornja Pivka og Reka-dalen, ble skogene hogd til vidstrakte beitemarker for sau og geit, og beitingen nådde helt opp til toppen av Veliki Snežnik.

Oppstigningen starter vanligvis fra nærliggende landsbyer og følger merkede stier gjennom skoger og fjellvegetasjon, med de fleste ruter som tar to til tre timer. Besøkende bør forberede seg på skiftende vær og variable grunnforhold, spesielt etter regn eller i våte sesonger.

Platået har rundt 300 kjente grotter og sjakter, blant dem Brezno Bogomila Brinška som er 506 m dyp. I 1976 ble det målt 178 cm snø, den lokale rekorden. Timavo springer ut ved foten av massivet, i Turkove škulje i Kroatia.