Julita Abbey, Cistercienserkloster i Katrineholm kommune, Sverige

Julita kloster var et cistercienserkloster som ble grunnlagt i Viby i 1160 og flyttet til Säby ved innsjøen Öljaren i 1180 eller 1185. I dag gjenstår bare en liten del av klosteret i kjelleren i en fløy av Julita gård, som er åpen for publikum; arkeologiske utgravninger har avdekket hovedbygningenes fulle utstrekning.

Klosteret ble grunnlagt i 1160 i Viby nær Sigtuna av munker fra Alvastra kloster, på land gitt av Doter og hennes sønn Gere. Under kong Knut Eriksson, som ble dets beskytter og ga jord og andeler i fisket i Älvkarleby, ble det flyttet til Säby ved innsjøen Öljaren. Klosterkirken brant og ble gjeninnviet 7. mars 1382. I 1527 ga Gustav Vasa klosteret i forlening til Olof Arvidsson, fogd i Nyköping.

Klosterets navn veksler mellom Julita og Säby, latinisert til Saba, etter gården ved innsjøen Öljaren. Det var en tid et pilegrimsmål og hadde ansvar for innsamlingen av Peterspengene. Den pavelige legaten Marinus de Fregeno innvilget i 1461 rikelige avlatsprivilegier, noe som trakk til seg pilegrimer og inntekter.

Av klosteret gjenstår bare en liten del i kjelleren i en fløy av den nåværende herregården, åpen for publikum; resten av middelalderanlegget er kjent gjennom arkeologiske utgravninger, ikke gjennom synlige ruiner. Gården er i dag friluftsmuseet Julita gård, så regn med å gå mellom herregårdsbygningene og stranden ved Öljaren.

Klosterkirken brant ned og ble innviet på nytt 7. mars 1382. Den pavelige legaten Marinus de Fregeno ga klosteret rikelige avlatsprivilegier i 1461, og klosteret tok også hånd om Peterspengene en tid.