Tower of St. Olav, Middelaldertårn i Vyborg, Russland

Olavstårnet er det bevarte hovedtårnet i Vyborg slott, bygget i 1293 av granittblokker med murer 4,5 meter tykke ved basen. De to nederste etasjene beholder den opprinnelige rektangulære formen, 15,5 ganger 15,6 meter, mens de tre øverste etasjene ble gjenoppbygd i tegl som en åttekant i 1561–1564. Tårnet krones av en grønn kuppel med en tynn spiss, og den hvitpussede sjaktet har to rader små mørke buede åpninger.

Torkel Knutsson, Sveriges riksmarsk, lot reise det rektangulære kjerntårnet i 1293 etter korstoget til Karelen; murene av granittblokker er 4,5 meter tykke. Tårnet motstod beleiringen fra Novgorod i 1322. I 1561–1564 lot den tyske mesteren Hans de Porte under Erik XIV rive de øvre etasjene og bygge tre åttekantede teglsteinsetasjer for tungt artilleri, dekket med bly hentet fra Stockholm.

Tårnet er oppkalt etter Olav, den norske kongen som gjennomførte kristendommen i Skandinavia og ble helligkåret etter sin død. I 1442–1448 lot Karl Knutsson (Bonde) bygge en ny ring rundt tårnet og knytte det sammen med nabobygningene under ett tak. Etter ombyggingen i 1561–1564 ble klokken fra slottskapellet flyttet til tårnveggen.

Tårnets indre nås via en metalltrapp som ble installert i 1891–1894 og fører opp til en utsiktsplattform; granittportalen ved inngangen er fra samme gjenoppbygging. Slottet ligger på en øy i Vyborgbukta, og tårnet reiser seg bak en lav steinmur og et rødbrunt metalltak. Den hvite øvre delen har to rader små mørke bueåpninger og et mørkt rekkverk ved foten av det grønne taket.

Sjakten midt i første etasje er omkring sju meter dyp, og funksjonen er ikke dokumentert: den er foreslått som fengsel, andre kilder kaller den et vinlager. I motsetning til de fleste tårn av denne typen fantes ingen brønn i kjerntårnet. Mursteinshvelvene i andre etasje var bevart til slutten av 1800-tallet.