Хлиновський кремль, Føderalt kulturarvsted i Kirov, Russland.

Khlynov-kreml var en trefestning på omtrent 4 hektar, beskyttet i sør og øst av den bratte elvebredden og Zasora-juvet, i vest og nord av en kunstig vollgrav. Muren hadde tårn, tre skyteskår for små kanoner og to tømrede blokkhus. Ingen tårn eller murbiter er bevart; bare deler av posadens jordvoll står igjen, på seks steder i gamlebyen.

Trefestningen ble bygget rundt 1455–1457 under republikken Vjatkas kamp mot Moskva i Galitsj-koalisjonen. Den dekket omtrent 4 hektar og var beskyttet av den bratte elvebredden og Zasora-juvet i sør og øst og av en kunstig vollgrav i vest og nord. Etter at Vjatka ble innlemmet i Moskva i 1489 ble forsvaret forsterket, og i 1656 flyttet bispesetet for bispedømmet Vjatka og Store Perm inn i kremlen. Murene ble revet etter brannen i 1700 og byomreguleringen på 1780-tallet.

Navnet Khlynov lever videre i krønikene om Vjatka-landet, og stedet fikk senere en kirkelig rolle: fra 1656 etablerte bispedømmet Vjatka og Store Perm biskopens gård her. På 1700-tallet rommet området Treenighets- og Nikolauskatedralene, biskopens steinhus, konsistoriet, staller, en smie, kjellere og vognskjul.

Ingen tårn eller murfragment av Khlynov-kremlen er bevart; i gamlebyen sees bare seks spor av posadens voll, for eksempel i gården til husene nr. 20 og 22 i Herzen-gaten og i sørvesthjørnet av barneparken Apollon. Selve kremlens voll er borte. Se etter disse jordsporene i stedet for stående murer.

Ingen tårn eller murfragment av Khlynov-kremlen er bevart; bare jordvollen til posaden står igjen, synlig på seks steder i gamlebyen, blant annet i gården til husene 20 og 22 i Gertsen-gaten ved Zasora-juvet og i hjørnet av barnehagen Apollon.