Convento de São Cristóvão de Lafões, Kloster i Santa Cruz da Trapa e São Cristóvão de Lafões, Portugal

Convento de São Cristóvão de Lafões er et klosterkompleks i Portugal med granittvegger og en åttekantet kirkebygning plassert på skrånende terreng. Stedet består av flere sammenkoblede strukturer som viser byggestiler fra forskjellige perioder, arrangert rundt sentrale områder som er typiske for klosterorganisering.

Klosteret ble grunnlagt rundt 1123 av eremitter som abbed João Cirita samlet med støtte fra D. Teresa, mor til Afonso Henriques; noen historikere oppgir João Peculiar som grunnlegger. Rundt 1163 gikk det over til cistercienserordenen, i Clairvaux-filiasjonen. Etter to branner ble kirken gjenreist i 1704 med åttekantet plan og innviet i 1761, og hele anlegget ble bygget opp igjen på 1700-tallet. Det liberale regimet opphevet klosteret 30. mai 1834.

Klosterets offisielle navn innen Alcobaça-kongregasjonen var Real Mosteiro de São Cristóvão de Lafões. Grunnleggelsen knyttes til abbed João Cirita, som med støtte fra D. Teresa, mor til D. Afonso Henriques, samlet eremittene på Vougas skråninger. Noen historikere tilskriver grunnleggelsen João Peculiar; Cirita tok ledelsen da Peculiar ble kalt til andre oppgaver.

Det tidligere klosteret drives i dag som bygdeturisme, så et besøk er knyttet til et opphold snarere enn en vanlig monumentvandring. Kirken, som ble gjenreist i 1704 og innviet i 1761, ligger på en høyde over bekken Landeira nær Gralheira; firkanten av den toetasjes korsgangen ligger til høyre for kirken sett fra inngangen.

Klosterarkivet brant opp i brannen ved seminaret i Viseu, så navnene og verkene til de fleste tidlige abbedene er ukjente. Igjen står grunnleggelsestradisjonen: abbed João Cirita samlet eremittene som levde spredt på Vougas skråninger, og noen historikere oppgir João Peculiar som den egentlige grunnleggeren.