Palace in Luboradz, Renessansepalass i Nedre Schlesien, Polen

Palasset i Luboradz er en bygning med fire fløyer og to etasjer rundt en liten indre gårdsplass, dekket av saltak. Over inngangen fra gårdsplassen er det bevart en kartusj med våpnene til Christoph Wazlaw von Nostitz og Marie Juliane von Tschetschau-Mettich. Østfasaden har en port og en balkong over den tidligere vollgraven, mens vestfasaden viser rester av sgraffitodekor i renessanse-manieristisk stil. Inne finnes en ballsal fra slutten av 1600-tallet med portretter av eierne og polykrome renessansebjelketak i flere rom.

Luboradz ble nevnt første gang rundt 1300. På stedet sto en befestet gård; rundt 1560 ble den bygget om til en tofløyet renessansebolig, der vest- og nordfløyen er bevart i dagens palass. Christoph Wenzel von Nostitz lot det utvide i 1681–1686 gjennom byggmesteren Antonio Domenico Rossi, med en hagepaviljong og et slottskapell. Etter 1742 tilfalt det Preussen; familien Nostitz eide det til 1890.

Palassets kapell ble bygget til på østsiden av Christoph Wenzel von Nostitz-Rokitnitz under ombyggingen 1681–1686. Den schlesiske maleren Michael Willmann laget en syklus for kapellet, som nå finnes i Nasjonalmuseet i Wrocław. Kapellets plassering ved palasset viser at gudstjenesten var en del av residensens liv.

Palasset er registrert som et beskyttet monument, noe som betyr at tilgang kan være begrenset eller kreve forhåndsavtaler med lokale myndigheter. Besøkende som er interessert i å utforske stedet bør spørre lokalt om nåværende forhold og besøksmuligheter.

Ballsalen har portretter av slottets eiere fra slutten av 1600-tallet, og flere rom har malte renessansebjelketak. I overetasjen i vestfløyen henger en allegorisk framstilling av krigsguden Mars, flyttet dit i 1938 fra bibliotekhallen, hvis over 11 000 bøker ble auksjonert bort i München i 1895.