Mount Mihara, Vulkan på Oshima-øya, Japan

Mihara er en basaltisk sentralkjegle i kalderaen på Izu Ōshima i Tokyo. Det høyeste punktet, Mihara Shinzan, når 758 m og er øyas høyeste topp. Kjeglen reiser seg omtrent 150 m over kalderagulvet, basen er cirka 1,2 km i diameter, og krateret på rundt 800 m er nesten fylt av lava fra 1986, med et sjakt på cirka 300 m i diameter og 200 m dyp mot sør.

Den første omtalen av «Mihara» som utbruddssted finnes på en bønneplate fra 1552 i en Yakushi-hall i Motomachi. Store utbrudd skjedde i 1684–1690 og 1777, da lava fløt over kalderakanten og hjelperis ble gitt. Under utbruddet i 1950–51 fylte lava krateret og Mihara Shinzan ble dannet, øyas høyeste punkt med 758 m.

Øyboerne har lenge kalt utbruddene goshinka, den hellige ilden, og vulkanen selv Gojinka-sama, en æret ildgud. Navnet Mihara antas å komme fra mihara, «mage» eller livmor, fordi fjellet sender ut lava og grusstrømmer som ved en fødsel. En helligdom på toppen overlevde utbruddet i 1986 uskadd og regnes blant Oshimas sju underverker.

Obachi Meguri-stisystemet leder turgåere rundt kraterkanten og tilbyr flere utsiktspunkter over vulkanens indre. Guidede turer hjelper med orientering og gir informasjon om aktuell vulkansk aktivitet og sikkerhetsretningslinjer.

Utbruddet i 1986 kastet lavafontener opp til 1,6 km høyt og dannet en subplinisk plume på 16 km, med vulkansk eksplosivitetsindeks 3. Helligdommen på toppen ble ikke skadet og regnes blant Oshimas sju underverker. Samme utbrudd skapte en klippe kalt Gojira Iwa, nå et kjent sted.