Basilica of St. Bellinus, Mindre basilika og sognekirke i San Bellino, Italia.

Basilikaen San Bellino er en treskipet kirke med korsformet plan, orientert mot øst og plassert på en stor kirkegård midt i landsbyen. Den toetasjes fasaden er delt av doriske pilastre, med en bueport, et lite rosevindu mellom to engelstatuetter og en trekantet gavl. Det senromanske klokketårnet i synlig stein har fire etasjer og ble bygget tidlig på 1500-tallet.

Bellino Bertaldi, biskop av Padova, ble drept mellom 1147 og 1148 av leiemordere sendt av den paduanske herren Tomaso Capodivacca-Capineri. Levningene hans ble først lagt i San Giacomo di Lugarano og deretter flyttet til kollegiatkirken San Martino di Variano etter at en flom ødela den første kirken; rundt 1276 tok den navnet hans. Dagens bygning ble gjenreist fra 1649 av erkeepresten Cesare Graziadei med bidrag fra befolkningen, og pave Klemens XIII opphøyde kirken til mindre basilika i 1774.

Landsbyen og bispedømmet Adria ærer Bellinus som skytshelgen; festen er knyttet til at de rekvirerte klokkene kom tilbake i 1947, til 800-årsminnet for hans død. Inne viser altertavlen malt av Mattia Bortoloni i 1736 biskopen med stav og nøkler som beskytter en gutt mot en rabiat hund, en scene som leses som hans beskyttelse.

Kirken, klokketårnet og den tilstøtende plassen danner et hele i sentrum av landsbyen; fasaden og det senromanske tårnet ses fra piazzaen. Tårnet har fire etasjer skilt av gesimser, den øverste er klokkekammeret. Statuene fra 1700-tallet av sankt Martin og sankt Bellinus, som før sto i fasadenisjene, står nå i sidenisjene ved høyalteret inne i kirken.

Klokketårnet i senromansk stil, bygget av synlig stein tidlig på 1500-tallet, beholdt den største klokken i 1943: 27. februar ble tre klokker rekvirert, men den største gikk ikke gjennom biforiene i klokkekammeret. De kom tilbake i 1947 til 800-årsjubileet for sankt Bellinus' død.