Defensive walls of Volterra, Forsvarsmur i Volterra, Italia

Volterras murer er et militært ingeniørverk som begynte i etruskisk tid og ble endret gjennom århundrene. Den store etruskiske ringen var over sju kilometer lang og omsluttet omkring 116 hektar, hvorav litt mer enn en femtedel er bevart; den nåværende middelaldermuren er 2,6 km lang og omslutter 26 hektar. Murene er bygget av panchino, en meget finkornet, sandgul stein som også ble brukt til askurner, palassmurer og gatelegging.

En første murring ble bygget rundt midten av 500-tallet f.Kr.; den store etruskiske ringen, over 7 km lang og omkring 116 hektar, fulgte på 300-tallet f.Kr., av noen datert til 200-tallet. Tidlig på 1200-tallet startet kommunen en mindre middelaldersk mur, fullført omkring 1266, som tok opp de etruskiske portene Diana og Menseri. I 2014 raste 30 m middelaldersk mur sammen i dårlig vær.

De tre store etruskiske portene åpnet hver sin vei: Porta all'Arco i sør mot Val di Cecina og malmhøydene, Porta Diana (Portone) i nord mot Valdera og Porta Solis i sørøst mot Valdelsa, der restene ble avdekket i 1994 inne i Medici-festningen. Mindre porter som Sant'Andrea in postierla lever videre i stedsnavnene.

Å gå langs murene gir utsikt over strukturen selv og de omkringliggende toskanske åkrene og åsene. Det hjelper å bruke komfortable sko siden stien er ujevn og blir bratt på enkelte steder.

Steinen i muren er panchino, en svært finkornet sandstein i sandgul farge, som også ble brukt til askurner, palassmurer og gatelegging. Langs strekningen er minst tre soner med antikke steinbrudd identifisert, og enkelte steder utgjør den loddrett hugde fjellveggen en del av muren.