Saint Nicholas church, Gotisk sognekirke i Merano, Italia

Sankt Nikolaus kirke er en sengotisk hallkirke ved Pfarrplatz i Meranos gamle bydel, med tre like høye skip skilt av runde søyler og et polygonalt kor. Vestfasaden har en trekantet gavl med småtårn, et rosevindu og en spissbuet portal; sør for koret står et 78 meter høyt tårn.

En kirke på stedet nevnes første gang rundt 1266, viet til sankt Nikolaus og til Peter Martyr, som var blitt helligkåret kort før. I 1302 fremmet biskopen av Chur, Sigfrid, en utvidelse; det gotiske koret ble innviet i 1367 og bygget av steinhoggere fra Rottweil. Stefan Tobler fra Burghausen hvelvet skipet etter 1438, og den ferdige kirken ble innviet 10. november 1465. Merano ble eget sogn først i 1657.

Interiøret viser treskulpturer av helgener og historiske malerier som skildrer scener fra Jesu liv, noe som gjenspeiler lokal religiøs hengivenhet gjennom århundrer. Disse kunstverkene gir besøkende en følelse av de åndelige tradisjonene som formet samfunnet.

Hovedinngangen er den gotiske sørportalen mot arkadene, ikke vestfasaden mot plassen. I gangen under tårnet finnes 1300-tallshvelv og fresker av mester Wenceslas. Siden begynnelsen av 2026 er det 78 meter høye tårnet helt dekket av stillas for sprekkreparasjon, så urskive og tårnhvelv er skjult.

Fram til 1848 omga Meranos bykirkegård kirken; den ble da flyttet bak Heiligåndskirken. På veggene står omkring 80 gravsteiner igjen, blant dem til billedhuggerfamiliene Pendl og Wasmann. En tilhører Anna von Paravicini, som atten år gammel giftet seg med den åttito år gamle Bernardin von Paravicini; han levde til han ble 104, og de fikk sju barn.