Punta Venezia, Fjelltopp i De cottiske alper, Italia.

Pointe de Venise er en 3 095 m høy topp på nordkammen av Monviso-gruppen ved den fransk-italienske grensen, mellom Colle del Coulour del Porco i sør og Colle del Coulour Bianco i nord. Den østlige, italienske siden er en bratt vertikal eller subvertikal vegg, mens den vestlige, franske siden er en skråning med nesten konstant helling dekket av steinblokker. Fjellet består av effusive eruptive bergarter som prasinit, amfibolitt og eklogitt.

Det finnes ingen sikker informasjon om førstebestigningen, men toppen ble nådd av landmålerne som midt på 1800-tallet laget kartet over Kongeriket Sardinia. Navnet Punta Venezia ble gitt av professor Valbusa i 1903. Ruten Via dei Torrioni på sørøstveggen ble åpnet av Ugo Griva og Eraldo Quero i 1974, med første vinterbestigning av Eraldo Quero i 1975.

Navnet Punta Venezia ble gitt fjellet av professor Valbusa i 1903. Nær toppen, på 3 080 m, ligger en liten bivuakk innredet i en gammel militærkonstruksjon: en metallbygning med tunnhvelvet tak, to køyer med tepper, restaurert i 1991 av CAIs Cavour-seksjon og merket med en treplate; den er alltid åpen.

Den beste måten å nå toppen på er via etablerte stier som starter fra nærliggende fjellhytter i sommersesongen. Besøkende bør forberede seg på bratt terreng og skiftende værforhold i denne høyden.

Rett under toppen, på 3 080 m ved et skar, ligger Bivacco di Punta Venezia, en metallhytte med tunneltak og trepanel innvendig, innredet i en gammel militærkonstruksjon. Den har to køyer med tepper, ble restaurert i 1991 av CAIs Cavour-seksjon og er alltid åpen; en treplate på fasaden minner om det.