San Francesco Convent, Fransiskanerkloster i Fiesole, Italia

San Francesco-klosteret er et fransiskanerkloster i Via San Francesco ved vestenden av Fiesoles historiske sentrum. Kirken ble bygget om i nygotisk stil av Giuseppe Castellucci i 1905-1906 og har gavlfasade av steinblokker, rosettvindu og en utskytende portal med freske av Frans av Assisi. Innenfor er ett skip under spissbuet tønnehvelv delt i fire travéer med fire sidealtre; klosteret til høyre nås gjennom en freskomalet bue og omgis av tre korsganger.

Stedet over Fiesoles etruskiske akropolis hadde en borg som ble ødelagt av Firenze i 1125. Augustinernonner bygde et kloster fra 1225 og forlot det i 1352. I 1399 kom fransiskanere; med broder Giovanni da Stroncone og finansiering fra Guido del Palagio grunnla de klosteret og eide det fullt ut i 1407. Bernardino av Siena var gardian i 1418. Nedlagt i 1810, gjenåpnet i 1870.

Klosterkirken har et freskomaleri fra 1400-tallet av Frans av Assisi i lunetten over den utstikkende portalen, og en terrakotta-Madonna med barn av Primo Aglietti fra 1907 på den venstre sideportalen, modellert etter Giovanni Pisano. Inne på alterne står Cenni di Francescos mystiske trolovelse med sankta Katarina fra slutten av 1300-tallet og Piero di Cosimos Tvist om den uplettede unnfangelse, kalt Pala di Fiesole.

Klosteret ligger ved vestenden av Fiesoles historiske sentrum, i Via San Francesco, like ved katedralen San Romolo og den tidligere kirken Sant'Alessandro. Klosterinngangen vender mot plassen og går gjennom en freskomalet bue; kirkedøren er i fasaden. Den største korsgangen har en firesidig søylegang med krysshvelv.

Biblioteket har en sjelden samling patristiske verk som tiltrekker forskere fra hele Italia som studerer tidlige kristne skrifter. Disse tekstene er vanskelige å finne andre steder, noe som gjør klosteret til et uventet reisemål for teologisk forskning.