San Salvatore al Vescovo, Kirkebygning i Firenze, Italia

San Salvatore al Vescovo er en kirke ved piazza dell'Olio, klemt inn bak erkebiskopens palass. Fasaden har en romansk nedre del med tre blindbuer på halvsøyler, innlagt med hvit Carrara-marmor og grønn serpentin, under et sikksakkbånd av lys og mørk stein; den pussede øvre delen med det gitterdekte rundvinduet er fra omkring 1895. Interiøret er én sal med tønnehvelv og fresker fra 1700-tallet.

Kirken er dokumentert allerede i 1032 og går muligens tilbake til 800-tallet; ifølge Vasari ble den gjenoppført i 1221 etter en tegning av Lapo Tedesco. Den var en av de trettiseks menighetene innenfor Firenzes gamle bymur. I 1441 slo pave Eugenius IV menigheten sammen med den nærliggende San Ruffillo og gjorde kirken til biskopens private kapell.

Navnet «al Vescovo» kommer fra den tilstøtende erkebiskopens palass, som slukte sognet: i 1441 slo pave Eugenius IV sammen San Salvatore med nabokirken San Ruffillo, og kirken ble biskopens private kapell. En inngang åpner seg mot palassets gårdsplass, ombygd av Bernardino Ciurini og fullført i 1737.

Kirken vender mot piazza dell'Olio og er innebygd i baksiden av erkebiskopens palass, så fasaden er lett å overse fra gaten. Én inngang åpner mot palassets gårdsplass; klokkeveggen, som ble demontert, forminsket og flyttet under arbeidene rundt 1895, ses fra via Roma.

Klokketårnet ble demontert rundt 1895, forminsket og satt tilbake på toppen av det utvidede erkebiskopspalasset, som ble bygget over selve kirken; i dag kan det ses fra via Roma. Bare gavlkonturen av fasaden er synlig utvendig.