Santa Maria in Campo, Middelalderkirke i Firenze, Italia

Santa Maria in Campo er en kirke ved en liten sideplass til via del Proconsolo, noen skritt fra piazza del Duomo. Den har ett skip med fem kapeller, inkludert høyalteret, og en enkel fasade som går tilbake til gjeninnvielsen i 1568. På arkitraven står det «speciosa in campis».

Santa Maria in Campo er første gang dokumentert i 1137, da den lå utenfor Firenzes første bymurer langs dagens via del Proconsolo; den ble trolig bygget på 1000-tallet, før den femte murringen (1173-1175) omfattet området. En tvist i 1220 mellom Firenze og biskop Ildebrando da Lucca av Fiesole om eiendommer hans forgjenger Rinieri hadde overdratt, førte til at pave Gregorius IX i 1228 tildelte kirken til Fiesole som erstatning. Gregorius X lot deretter bygge et palass ved siden av for Fiesoles biskoper, som i 1259 fikk av Alexander IV retten til å holde kurie og bispedømmedomstol der. Utvidet midt på 1300-tallet og gjeninnviet i 1585.

Overstykkets innskrift «speciosa in campis» (skjønn på markene) viser til det åpne området utenfor de gamle murene; tradisjonen knytter navnet til et Mariabilde som skal ha blitt funnet på en åker i nærheten. Kirken hører til bispedømmet Fiesole, ikke Firenze, etter en tvist i 1220 som Gregorius IX avgjorde i 1228. Franco Sacchetti la en novelle hit der en binne bindes til klokkestrengene.

Kirken ligger ved en liten sideplass i via del Proconsolo, noen skritt fra piazza del Duomo. Den tilhører bispedømmet Fiesole, ikke Firenze; siden 1684 er prosesjoner begrenset til den lille plassen foran. På arkitraven står innskriften «speciosa in campis».

Sognet er scenen for Franco Sacchettis fortelling «Le campane di Santa Maria del Campo»: spøkefugler bandt podestàens tamme bjørn til klokkestrengene, klokkene begynte å ringe og nabolaget ropte «brann!». Kirken tilhører dessuten bispedømmet Fiesole, ikke Firenze, en status pave Gregorius IX fastsatte i 1228.