Santa Margherita, Tidligere kirke i Dorsoduro, Venezia, Italia

Santa Margherita er en avvigslet kirke i Dorsoduro, på nordsiden av Campo Santa Margherita med den enkle gavlfasaden vendt mot den smale Calle de la Chiesa. Skipet med én midtgang ble forkortet tidlig på 1900-tallet for å gi plass til en kinofoajé og tre etasjer med loggier, og koret ble en scene. Det tilstøtende klokketårnet er avkuttet: den øvre delen ble revet i 1808, og inngangsportalen og to smale åpninger er bevart.

Ifølge en tradisjon ble kirken grunnlagt av Geniano Busignaco under dogen Pietro Tradonico og innviet i 853 av biskop Mauro av Castello. Den var pieve og senere kollegiatkirke. Sognet ble opphevet i 1810 under det napoleonske Kongeriket Italia; bygningen ble deretter brukt som tobakkslager, fra 1839 som marmordepot, fra 1861 som skulptøren Luigi Borros atelier, fra 1882 som evangelisk tempel, i 1910 som Camera del Lavoro og fra 1921 til 1977 som kino. Universitetet Ca' Foscari kjøpte den i 1987 og åpnet auditoriet i 1994.

Kirken er oppkalt etter sankt Margareta av Antiokia, hvis martyrium er avbildet i takfresken av Antonio Zanchi. Siden 1994 har den avsakraliserte bygningen huset Auditorium Santa Margherita ved universitetet Ca' Foscari; det første musikkstykket som ble fremført der, var Pergolesis La serva padrona i regi av Marco Bellussi.

Bygningen ligger sentralt på Campo Santa Margherita og er lett å nå til fots ved å følge hovedrutene gjennom Dorsoduro. Interiøret er lyst og romslig, med klare siktlinjer som gjør det enkelt å orientere seg.

Et stort maleri av Antonio Zanchi henger fra taket og viser Sankta Margaretas martyrium, og bevarer stedets religiøse historie. Kunstverket forbinder den tidligere sakrale funksjonen med dagens akademiske liv som foregår under det.