Basilica di San Prospero, Kirke i renessansestil i Reggio Emilia, Italia

Basilica di San Prospero er en renessansekirke på piazza San Prospero i Reggio Emilia, bygget i latinsk kors med tre skip. Den senbarokke fasaden av Giovanni Battista Cattani, tilføyd 1748–1753, bærer elleve statuer av helgener og kirkelærere. Til høyre står det ufullførte åttekantede klokketårnet, tegnet av Cristoforo Ricci og revidert av Giulio Romano. Inne kantet skipet av glatte søyler i gråbrun marmor med utskårne kapiteler, og tønnehvelvet er malt med fresker av Camillo Procaccini.

En kirke kalt San Prospero di Castello sto innenfor murene før 997, da pave Gregor V innviet den; biskop Teuzone hadde latt den reise i sin embetstid. I 1514 ble den forfalne kirken revet for utvidelsen av bymurene, og den nye bygningen av Luca Corti og Matteo Florentino sto ferdig i 1527; sidekapellene ble fullført innen 1543, da basilikaen ble innviet på nytt. Det åttekantede klokketårnet ble gjenoppbygd 1536–1570 etter tegninger av Cristoforo Ricci og Giulio Romano, og fasaden ble tilføyd av Giovanni Battista Cattani i 1748–1753.

Basilikaens navn kommer fra sankt Prosperus, en biskop på 400-tallet som ifølge tradisjonen reddet Reggio fra Attilas hunere ved å hylle byen i tåke. I koret står trekorsstolene fra 1545 av Cristoforo da Venezia og sønnen Giuseppe; de nedre stolene kan inneholde innlegg fra det eldre koret av Cristoforo og Lorenzo da Lendinara (1457–1461).

Basilikaen vender mot piazza San Prospero midt i det historiske sentrum, et steinkast fra katedralen og Sala del Tricolore. De seks løvene i rød Verona-marmor står på det steinlagte forplassen foran fasaden, der barn i nabolaget ofte klatrer opp. Til høyre for fasaden reiser det uferdige åttekantede klokketårnet seg.

Seks løver av rød Verona-marmor (1503) står ved kanten av kirkepassen, hugget for en portiko med tre forhaller som aldri ble fullført. Tradisjonen tilskriver dem Gaspare Bigi, men noen forskere daterer de arkaiske figurene til romansk tid; sikkert av ham er trolig bare soklene, og ett bærer profilen til Girolamo Pratonieri, som finansierte gjenoppbyggingen. Generasjoner av Reggios barn har klatret på ryggene deres.