Pinacoteca e Museo Civico di Volterra, Kunstmuseum i Volterra, Italia

Pinacoteca e Museo Civico di Volterra holder til i Palazzo Minucci-Solaini, en bygning fra slutten av 1400-tallet i via de' Sarti 1, tradisjonelt tilskrevet Antonio da Sangallo den eldre. Hjørnet av lys puss og rustikk stein reiser seg ved et åpent rom, med buede vinduer over og et banner med teksten «Pinacoteca e Museo Civico» ved inngangen. Samlingen omfatter Rosso Fiorentinos Volterra-nedtakelsen, Luca Signorellis Bebudelsen fra 1491 og Madonna på tronen med helgener, samt Taddeo di Bartolos Rosenmadonna fra 1411.

Kjernen i samlingen ble satt sammen i 1868 fra nedlagte kirker og klostre. I 1905 åpnet Corrado Ricci den som Galleria Pictorica i andre etasje av Palazzo dei Priori; under andre verdenskrig holdt den stengt til 1948. En utstilling i 1981 i Palazzo Minucci-Solaini førte til at museet flyttet dit og ble innviet 21. juli 1982.

Museets navn, Pinacoteca e Museo Civico, gjenspeiler dets dobbeltrolle som malerigalleri og bymuseum. Hovedverket, Rosso Fiorentinos Deposizione, ble beskrevet av Gabriele D'Annunzio i romanen Forse che sì forse che no etter hans besøk i 1909. Verk av Luca Signorelli, Taddeo di Bartolo og Ghirlandaio vises i Palazzo Minucci-Solaini, en bygning fra slutten av 1400-tallet som tilskrives Antonio da Sangallo den eldre.

Museet ligger i de øvre etasjene av Palazzo Minucci-Solaini i via dei Sarti 1 i Volterras historiske sentrum; inngangen er steinbuen nederst til høyre i fasaden, merket med et banner med teksten "Pinacoteca e Museo Civico". Palazzoet ble bygget på slutten av 1400-tallet, og tegningene tilskrives tradisjonelt Antonio da Sangallo den eldre.

Museets hovedverk, Rosso Fiorentinos Nedtagelsen fra Volterra, var allerede samlingens kjerneverk da Gabriele D'Annunzio besøkte den i oktober 1909; han beskrev flere malerier i romanen Forse che sì forse che no. Palasset som har huset museet siden 1982, tilskrives tradisjonelt Antonio da Sangallo den eldre.