Alamut Castle, Fjellfestning i Qazvin-provinsen, Iran

Alamut Castle er en forfallen festning på en fjellhylle 2 163 m over havet, der toppen rager omkring 200 m over terrenget rundt, i Alamut-regionen i Qazvin-provinsen, nordøst for landsbyen Gazor Khan. Området dekker omkring 20 000 m² og er delt i en høyere vestlig borg (Jowrqala/Pilaqala) og en lavere østlig del, omtrent 120 m lang og 10 til 35 m bred. Murer av stein og gipsmørtel følger kammen; østmuren i den høye borgen, cirka 10 m lang og 4 til 5 m høy, er minst skadet, og tre hjørnetårn står fortsatt. I fjellet er det hogd ut rom, et vaktkammer, sisterner og et titalls båser.

Den justanidiske herskeren Wahsūdān ibn Marzubān grunnla festningen rundt 840 og valgte klippen etter å ha sett en ørn slå seg ned der. I 1090 tok Hassan-i Sabbah den og gjorde den til hovedkvarter for den nizariske ismailittiske staten frem til 1256, da Rukn al-Din Khurshah overgav den til mongolene, som rev den og ødela biblioteket. Nizariske styrker gjenerobret den i 1275, og i 1282 gikk den over til Hulegu Khans eldste sønn.

Lokal tradisjon forklarer at navnet kommer fra Aleh Amut, som refererer til en ørnerede, ettersom herskere fra Deylaman fulgte en ørn til dette stedet. Komplekset huset en gang lærde som studerte astronomi og filosofi i det som var kjent som et læringssenter før dets ødeleggelse.

For å nå ruinene må man klatre omtrent 400 steintrinn hugget inn i fjellet, så bruk solide sko og ta med vann i varmt vær. Stedet er tilgjengelig i dagslys, og flere utsiktspunkter langs stien tilbyr utsikt over omkringliggende daler og topper.

Vannsistentene i komplekset ble designet for å samle regnvann og forsyne beboerne i månedsvis under beleiringer. Denne ingeniørløsningen gjorde at festningen kunne motstå lange blokader uten å stole på eksterne kilder for vann.