Lushai hills, Fjellkjede i Mizoram, India

Lushai-åsene, nå kalt Mizo-åsene, er et åsområde i Patkai-Arakan Yoma-fjellsystemet i dagens Mizoram, nordøst i India. Høyeste punkt er Phawngpui, eller Blåfjellet, på 2 157 meter. Det meste er dekket av tett bambusjungel og lav underskog; i øst, med mindre regn, finnes åpne gresskledde skråninger med lunder av eik og furu mellom rhododendron.

Regionen ble systematisk dokumentert av britiske kolonimyndigheter på begynnelsen av 1900-tallet gjennom detaljerte undersøkelser og publikasjoner. Disse registrene bevarte informasjon om åsene og deres innbyggere på den tiden.

Åsene er oppkalt etter lushai-folket (mizo), den største gruppen; i sør bor chakma-folket. Walisiske presbyterianske misjonærer begynte arbeidet i Aizawl i 1897, og befolkningen viste en uventet vilje til å ta imot skolegang. Distriktet ble delt inn i kretser, hver under en tolk som formidlet ordrer til høvdingene.

Åsene ligger i Patkai-fjellkjeden i Mizoram og Tripura og når 2 157 meter på Phawngpui (Blåfjellet). Tett bambusskog dekker de fleste skråningene; i øst, med mindre regn, finnes gresste skråninger med eik, furu og rhododendron.

Bambus vokser naturlig i overflod i disse åsene og har lenge blitt høstet av lokalbefolkningen for byggematerialer og håndverk. Denne ressursen har formet levebrødet og praktiske ferdigheter til fjellboere i mange generasjoner.