Kanchenjunga, Fjell mellom distriktet Taplejung, Nepal og Sikkim, India

Hovedtoppen på Kanchenjunga når 8 586 m (28 169 fot); Sentral- og Sørtoppen ligger på grensen mellom Nepal og Sikkim, Vesttoppen og Kangbachen i Nepals distrikt Taplejung. Fire store breer stråler ut fra massivet, de øvre skråningene er snø og is over bratte fjellvegger, med skogkledde rygger nedenfor.

Denne toppen hadde tittelen verdens høyeste fram til 1852, da Great Trigonometrical Survey of India fastslo at Mount Everest overgikk den. Den første bestigningen fant sted i 1955 av en britisk ekspedisjon som stoppet noen meter under toppen av respekt for lokale religiøse overbevisninger.

Det tibetanske navnet gangs chen mdzod lnga betyr "den store snøens fem skattkamre"; brødrene Schlagintweit tolket det som de fem høyeste toppene eller, ifølge G. O. Dyhrenfurth, de fem hovedbreene. Lhopo-folket tror at de skjulte skattene — salt, gull, turkis og edelstener, hellige skrifter, rustning, korn og medisin — åpenbarer seg for de fromme når verden er i fare. Fjellet er hellig i Nepal og Sikkim; på limbus pāncthare-dialekt heter det phɔktaŋluŋma, "stein med skuldre".

Klatrere når toppen via ruter på den nepalske siden, ettersom India ikke tillater bestigninger fra sitt territorium. Forberedelser krever spesialutstyr og flere ukers akklimatisering i høye leirer for å venne kroppen til den ekstreme høyden.

De første vellykkede klatrerne i 1955 stoppet noen meter før den egentlige toppen for å respektere lokalbefolkningens religiøse overbevisninger. Mange senere ekspedisjoner adopterte denne praksisen og avstår også fra å berøre det høyeste punktet, og bevarer stedets åndelige karakter.