Shrine of the Báb, Religiøs grav på Karmelberget i Haifa

Bábs helligdom er en steinbygning på Karmelfjellet, der den gylne kuppelen hviler på en trommel med 18 vinduer over en åttekant. En kolonnade av rosa Baveno-granitt og buer av Chiampo-stein omgir den, med smaragdgrønne og skarlagensrøde mosaikker på balustraden og ildforgylte bronsesymboler for Det Største Navn i de fire hjørnene. Interiøret, sentrert om graven, er for stille bønn.

Bahá'u'lláh valgte stedet på Karmelberget i 1891 og viste det til sønnen ʻAbdu'l-Bahá. Bábs levninger, hentet fra Iran, ble gravlagt 21. mars 1909 i et mausoleum med seks rom av lokal stein; i 1929 kom tre rom til. I 1949 la Shoghi Effendi den første terskelsteinen til overbygningen, fullført i 1953 etter tegning av den kanadiske arkitekten William Sutherland Maxwell; kuppelens konstruksjon ble utført av H. Neumann ved Technion.

Denne strukturen representerer det fremste pilegrimsstedet for medlemmer av bahá'í-troen og inneholder levningene av Báb, sett på som forløperen for deres religion. Tusenvis av troende reiser hit årlig for å be og oppleve den åndelige betydningen av dette stedet. Komplekset fungerer som et sentralt symbol for deres religiøse samfunn.

Helligdommens indre er forbeholdt stille bønn; det holdes ingen seremonier eller gudstjenester der. På veggen henger en oversettelse av Besøkelsens tavle på arabisk og engelsk. Bygningen ligger halvveis oppe på Karmelberget i akse med Tempelkoloniens vei, dagens Carmel Avenue, og nås til fots gjennom de omkringliggende hagene.

Nitten separate hagerterrasser strekker seg nedover fra bygningen langs Karmelberget og danner geometriske mønstre som er synlige i hele bybildet. Hver terrasse representerer en av de første nitten følgesvennene til Báb. Tallet nitten har en spesiell symbolsk betydning innen religionen. Mer enn 150 gartnere vedlikeholder området daglig med planter fra fem kontinenter.