Qesem Cave, Grottelokalitet fra eldre paleolitikum nær Kafr Qasim, Israel

Qesem-hulen er en karsthule i turonisk kalkstein på Israels vestlige fjellrygg, nær Kafr Qasim, omtrent 12 km fra Middelhavet og 90 m over havet. Avsetningene er 7,5 m dype og delt i et øvre lag på rundt 4,5 m og et nedre på 3 m, der det øvre danner et trinn på det nedre. Hulen ble funnet i oktober 2000 da veibygging ødela taket; stedet er nå beskyttet, tildekket og inngjerdet.

Hulen ble oppdaget ved en tilfeldighet i 2000 under veibygging og inneholder spor av menneskelig bosetting fra hundretusenvis av år siden. Den viser hvordan mennesker vendte tilbake til dette stedet gjentatte ganger over en ekstremt lang periode.

Navnet Qesem kommer fra den nærliggende byen Kafr Qasim. Hulen ligger i turonisk kalkstein i den vestlige fjellryggen mellom Samaria-åsene og kystsletten, 90 m over havet og omtrent 12 km fra Middelhavet. Funnene tilhører Acheulo-Yabrudien, etter Acheuléen og før Moustérien; ingen spor av Moustérien er funnet.

Grotten ligger nær Kafr Qasim, omtrent 12 km fra Middelhavskysten og 90 m over havet, i den vestlige fjellryggen mellom Samaria-åsene og kystsletten. Stedet er beskyttet, overdekket og inngjerdet, og utgravningene pågår, så det er ikke åpent for frie besøk; tilgang avhenger av utgravningsteamet. Åpningen oppsto i oktober 2000 da veibygging ødela grottetaket.

Hulen inneholder et av de eldste kjente ildstedene der tidlige mennesker regelmessig brukte og kontrollerte ild. Dette funnet er et av de viktigste bevisene på at våre forfedre kunne håndtere ild for hundretusenvis av år siden.