Halti, Fjelltopp på grensen mellom Finland og Norge, Finland og Norge

Halti er et bredt, avrundet fjell på grensen mellom Finland og Norge, med en lav og bølgende topplinje uten skarpe topper. Bakken er bar fjellgrunn i grått, brunt og oker, med ur nedenfor og snøflekker høyere oppe. Et mørkere belte av løs stein går diagonalt over fjellet. Det høyeste punktet, Ráisduottarháldi på 1365 m, ligger i Norge; Finlands høyeste punkt, 1324 m, ligger på skråningen av utløperen Hálditšohkka ved grensemerket 303B.

Grensen følger her en svensk-dansk traktat fra 1734, da Norge tilhørte Danmark og Finland tilhørte Sverige; kommisærer satte opp grensemerker og trakk rette linjer mellom dem. I 2015 foreslo den norske landmåleren Bjørn Geirr Harsson å flytte grensen 200 meter og gi den 1 331 meter høye Hálditšohkka-utløperen til Finland til hundreårsjubileet i 2017. Norge avslo og viste til grunnlovens definisjon av riket som udelelig og uavhendelig.

Halti har lenge vært et hellig fjell for samene, med flere seita-offerplasser i området, slik Samuli Paulaharju beskriver i «Seitoja ja seidan palvontaa». På skråningene ligger noen av de beste lavbeitene i distriktet, og en gammel gangsti gikk over Halti mellom skogområdene og ishavskysten. Mange vassdrag i Käsivarsi har kildene sine nær fjellet.

Den vanlige turruten starter fra Kilpisjärvi og går gjennom variert terreng med bekkekryssinger og steinete partier. Turgåere bør bruke solide sko og forberede seg på skiftende værforhold på fjellet.

I 2015 foreslo den norske landmåleren Bjørn Geirr Harsson å gi den 1 331 m høye Hálditšohkka-utløperen til Finland til hundreårsjubileet i 2017, noe som ville flyttet grensen rundt 200 m. Norges regjering avslo med henvisning til grunnloven, som beskriver riket som udelelig og uavhendelig.