Abbaye Notre-Dame d'Ivry-la-Bataille, Benediktinerkloster i Ivry-la-Bataille, Frankrike

Abbaye Notre-Dame d'Ivry-la-Bataille er et tidligere benediktinerkloster der bare inngangsportalen og en romansk arkade er bevart, begge klassifisert som historiske monumenter i 1932. Portalen bevarer én av seks søylestatuer som en gang prydet sidestykkene, og den tilstøtende arkaden er rundbuet. Anlegget ligger nord for tettstedet, utenfor den gamle bymuren.

Klosteret ble grunnlagt omkring 1071 av Roger av Ivry, munnskjenk for Vilhelm Erobreren, nord for den murte byen. Det brant i 1087 og ble plyndret av kalvinister i 1563 under den første religionskrigen, da klosterkirken gikk tapt under abbed Philibert Delorme. Det ble gjenreist fra 1668 under kommendatorabbed Philippe de Vendôme og opphevet i 1791, da det ble solgt som nasjonal eiendom.

Klosteret fører våpenet til herrene av Ivry: «i gull tre røde sperrer». Monasticon Gallicanum vier plansje XXII til det, en framstilling fra 1687, og samleren Gustave de Reiset (1821–1905) ga rådhuset et stikk av godsets opprinnelige plan. De to klokkene i klosterkirken ble sendt til Breuilpont og byttet mot klokkene i Saint-Martin.

Ruinene ligger på Rue de l'Abbaye nær elven Eure i Normandies departement Eure. Stedet er tilgjengelig for gåturer gjennom restene, som er spredt nok til å sette pris på den tidligere utformingen av klosterområdet.

Brannen som rammet klosteret skjedde i 1087, ikke i 1092. Etter kalvinistenes plyndring i 1563 under den første religionskrigen gikk klosterkirken tapt, og den ble reist igjen under abbed Jacques de Poitiers. Fra 1668 gjenoppbygde Saint-Maur-kongregasjonen klosteret under kommendatorabbed Philippe de Vendôme.