Château de Lutzelbourg, Middelaldersk slottsruin i Zorndalen, Frankrike

Château de Lutzelbourg er en middelaldersk slottsruin som ligger på en klippetopp i Zorndalen, synlig fra stor avstand i landskapet. Stedet har et firkantet tårn som hovedstruktur, med tykke steinmurer som viser den solide byggemetoden fra den tiden.

Pierre de Lutzelbourg, sønn av grev Frédéric de Montbéliard, slo seg ned på landområder mellom Philippsbourg og Zorndalen etter at markgrevedømmet Susa tilfalt ham i desember 1091, en tittel også keiser Henrik IV gjorde krav på. Rundt 1100 byttet han prioratet Saint-Quirin mot castel de Lutzelbourg med klosteret Marmoutier i Alsace. Hans eneste sønn Réginald døde kort etter julen 1142, og rundt 1150 gikk overhøyheten over til Pierres fetter Étienne, biskop av Metz.

Festningen har fått navnet sitt fra den adelige familien som bygde og forsvarte den i middelalderen. Besøkende kan fortsatt se hvordan strukturen gjenspeilet dens herrers makt og kontroll over den omkringliggende dalen.

Ruinene ligger på Jungrain-platået over Ottrott i Bas-Rhin, ikke ved Lutzelbourg i Moselle. Adkomsten er til fots fra Ottrott; området er privat eiendom, og ruinene nås via stier på Elsberg-platået. Lutzelbourg er den østlige av de to ruinene, knapt femti meter fra Rathsamhausen.

I 1840 reddet notarius Adolf Germain i Phalsbourg ruinene fra riving, da eierne ville selge steinen til selskapene som bygde jernbanen. Etter flere salg kjøpte Eugène Koeberlé, medisinlærer i Strasbourg, stedet og lot rundt 1900 forsterke murene, startet utgravninger og bygde den nyromanske salen. I 1909 publiserte han Les Ruines du château de Lutzelbourg i Strasbourg.