Usine Leroy, Historisk tapetfabrikksted i Saint-Fargeau-Ponthierry, Frankrike

Usine Leroy er et tidligere tapetfabrikkompleks som ble reist i 1913/14 på et 30 hektar stort område ved Seinen etter tegninger av arkitekten Paul Friesé. Lagerhallen er bygget av tegl og bruddstein, deler av bygningene bruker armert betong, og et høyt ribbet vanntårn står på en kvadratisk steinfot. En betongbjelke med de utskårne bokstavene «LEROY» spenner over en av bygningene.

Louis-Isidore Leroy grunnla tapetmanufakturen i 1842 i rue La Fayette 59 i Paris. Etter at Chemins de fer de l'Est eksproprierte den i 1912, kjøpte familien tomten «Bas de la Seine» i Saint-Fargeau-Ponthierry og lot arkitekt Paul Friesé bygge en større fabrikk, oppført 1913–14. Rekvirert til flymotorer under okkupasjonen, ble den bombet 1. august 1944 og stengt i 1982.

Den tidligere fabrikkhallen huser nå kultursenteret Les 26 couleurs, som åpnet i juni 2011 etter tre års arbeid av byrået Philippe Prost. Navnet kommer fra 26-fargestrykkmaskinen som står i et utstillingsrom. Anlegget omfatter også en teatersal og en restaurant.

De gamle fabrikkhallene huser kulturhuset «Les 26 couleurs», åpnet i juni 2011 etter tre års arbeid av kontoret Philippe Prost. Fra første etasje ser man Seines bredd, der prammer leverte kullet til dampkraftverket. Arbeiderboligområdet Cité Leroy med sine 144 identiske hus og hager ligger ved fabrikken og er fortsatt bebodd.

Maskinen aux 26 couleurs, bygget i 1877, trykket tapetruller i 26 farger samtidig, en rekord den gangen. Isidore Leroy viste den på verdensutstillingen i Paris i 1878, men som rapportør for sin gruppe kunne han ikke konkurrere; demonstrasjonen ga den likevel internasjonalt ry. Siden 23. mars 2003 er den fredet som løs monument historique og står i et rom i kulturhuset.