Ardennes massif, Fjellmassiv i østlige Belgia og nordlige Frankrike

Ardennermassivet utgjør kjernen i det naturlige området Ardennene, som deles av Belgia, Frankrike og Luxembourg og fortsetter inn i Tyskland gjennom Eifel-massivet. Det er en rekke avrundede åser, der den skogkledde skråningen i forgrunnen delvis skjuler de høyere partiene bak; åkre og små lyse landsbyer ligger spredt på skråningene. Høyeste punkt er signal de Botrange på 694 m.

Massivet er den eroderte resten av en fjellkjede som en gang var like høy som Alpene, en vestlig del av det rhinske skiferfjellområdet i den herkyniske fjellkjeden. Halvmåneformen følger de variskiske foldene. Etter en lang peneplanering forynget en kenozoisk heving relieffet og tvang Maas til å skjære gjennom antiklinaler og synklinaler mellom Charleville-Mézières og Namur.

Regionen er hjem til flere middelalderske klostre som Orval, Saint-Hubert og Stavelot, som fortsatt fungerer som pilegrimsmål og opprettholder sitt opprinnelige religiøse formål. Disse klostrene former landskapet og tiltrekker seg besøkende som ønsker å oppleve både åndelighet og lokalt håndverk som ølbrygging og ostelaging.

Maas skjærer gjennom massivet fra Charleville-Mézières til Namur og krysser en rekke antiklinaler og synklinaler; den skogkledde åsen i forgrunnen skjuler ofte åskammen bak. Terrenget byr på dalene og de korte bakkene som er typiske for Ardennerklassikerne. De høyeste partiene ligger i provinsen Liège rundt signal de Botrange.

Den «flamske røde marmoren» som ble brutt her er ikke marmor, men en frasnisk kalkstein omkring 380 millioner år gammel, dannet i et varmt grunt hav og rik på armføttinger. Den finnes i Speilsalen i Versailles og på Chantilly; marmorindustrien ble etablert i Rance.