Guimiliau Parish close, Kirkegård i Guimiliau, Frankrike

Guimiliau sognelukke er et murinnhegnet anlegg rundt kirken Saint-Miliau, reist på 1500- og 1600-tallet. Det omfatter kirken med klokketårn, et gravkapell eller benhus, en triumfport med to ryttere og et kalvarieberg i blå granitt. Kalvariet, hugget mellom 1581 og 1588, står på en åttekantet base med fire støttepilarer og rommer rundt 200 figurer i 25 scener, kronet av ett enkelt kors med Maria, Jakob, Peter og sankt Ivo ved siden av.

Kirkegårdsanlegget vokste med inntektene fra linhandelen på 1500- og 1600-tallet. Kalvarieberget i blå granitt ble hogd mellom 1581 og 1588; de 80 figurene bærer 1500-tallsklær og er stilistisk mer spanske enn franske, kanskje på grunn av spanske tropper i Bretagne under religionskrigene. Kirken ble gjenoppbygd i flamboyant gotikk og renessanse tidlig på 1600-tallet og beholdt bare klokken fra 1530; triumfbuen er fra 1669.

Sognets rikdom kom fra linhandelen på 1500- og 1600-tallet, og skulpturene vitner om det. Sørportalen, reist mellom 1606 og 1617, hviler på to joniske og to korintiske søyler og bærer over rosetter og relieffer av apostlene, Eva, Kain og Abel, Jesu fødsel og flukten til Egypt en statue av sankt Miliau. Triumfbuen ble kalt Porz ar maro, «dødens port», fordi den førte til kirkegården.

Anlegget ligger i sentrum av Guimiliau i Finistère. Kalvariet, triumfbuen og kirken står tett sammen innenfor den murte innhegningen, som man går gjennom til fots. Kalvariet har en plattform for messer, som prestene nådde via en trapp; ved strebepilarenes ender står de fire evangelistenes symboler.

Sørportalen, lagt til mellom 1606 og 1617, bæres av to joniske og to korintiske søyler og krones av en statue av sankt Miliau. Panelene viser Evas fristelse, Eva som føder og Adam som arbeider, Kains og Abels offer, Flukten til Egypten og Omskjærelsen, med figurer over som bærer pasjonsredskapene.