Abbaye Notre-Dame d'Oigny, Romansk kloster i Oigny, Frankrike.

Abbaye Notre-Dame d'Oigny er et tidligere kloster for augustinerkanonikere i en skogsdal i Côte-d'Or, omtrent ti kilometer fra Seines kilde. Bygningene danner en L rundt en grusgård: murer av lys beige stein og puss, bratte tak med små rødbrune teglstein, høye rektangulære vinduer med mørke trelemmer og en rundbuet dør i venstre fløy. En murt port med to kuletoppede pilarer og smidde jernvolutter åpner mot gården.

Klosteret begynte i 1106 da munker etablerte sitt samfunn her og fikk støtte fra lokale adelige gjennom jorddonasjoner. Før det fikk sin formelle status, fungerte stedet som tilfluktssted for viktige religiøse skikkelser som senere skulle grunnlegge en annen stor klosterorden.

Kartulariet til abbediet kaller det på latin «Ungiacensis, domus inclyta», altså «Oigny, berømt hus». Fellesskapet fulgte Augustins regel, et sjeldent valg i Côte-d'Or der bare Notre-Dame de Châtillon også hørte til. Skikkboken deres, utarbeidet under abbed Constantin, ble grunnlaget for premonstratenserordenens stiftelsestekster.

Klosteret er privat eiendom, registrert som monument historique siden 1990, og ikke åpent for vanlige besøk. Bygningene ligger i en skogkledd dal omtrent ti kilometer fra kilden til Seine, i Oigny. Adkomst er via vei; gårdsplassen og porten er synlig fra veien.

Området ble et midlertidig hjem for ledere som senere skulle etablere en av middelalderens Europas mest innflytelsesrike klosterbevegelser. Denne forbindelsen viser hvordan stedet fungerte som et utgangspunkt for religiøs innovasjon som skulle spre seg utover regionen.