Château de Gœulzin, Slott i Gœulzin, Frankrike

Château de Gœulzin ligger på en terrasse i sentrum av landsbyen, ved kirken, i den laveste delen. De nåværende bygningene ble reist tidlig på 1600-tallet i tegl og stein: røde teglsteinsmurer, hvite steinkjeder og vindusomramminger samt flamske trappegavler. Sørfløyen har en gjennomgående smijernsbalkong i høyde med første etasje, anlagt på 1760–1770-tallet, med franske vindusdører og brede buede vinduer i sokkelen under.

Det sto en borg i Gœulzin allerede på slutten av 1200-tallet; den brant under Filip den smukke, ble gjenoppbygd av Enguerrand de Gœulzin og nevnes første gang skriftlig i 1310. Landsbyen brant i 1521 og 1582, noe som skadet borgen, hvis sørøstre hjørnetårn bærer innskrifter fra 1576. Tidlig på 1600-tallet lot Charles-Albert de Longueval, greve av Bucquoy, den gjenoppbygge på de gamle sandsteinsfundamentene, i rød teglstein med hvite steinkvadre og flamske trappegavler.

Det sørøstlige hjørnetårnet bærer to inskripsjoner datert 1576, fra gjenoppbyggingen etter landsbyens branner i 1521 og 1582. Herresetet gikk på 1600-tallet over til grevene av Bucquoy av huset Longueval, og midt på 1700-tallet til Pierre Taffin, generalprokurator ved Hainauts provinsråd og forvalter av Anzins kullgruver.

Slottet ligger på en terrasse i sentrum av Gœulzin, ved kirken, 4 km sør for Douai. Sensée ble ledet om for å føre vann til vollgravene og vanne åkrene sør for slottet. Det sørøstlige hjørnetårnet har to inskripsjoner fra 1576, og årstallet 1763 er hogd inn i overstykket på iskjellertårnet.

Tårnet som Jean-Charles-Louis Taffin, fjortende barn av Pierre Taffin, reiste i 1763, rommer både iskjeller og dueslag i én bygning. Årstallet står hogd inn i tårnets overstykke. Det ble registrert separat som monument historique 3. desember 2002 og mistet taket etter at industriell isproduksjon gjorde det overflødig midt på 1800-tallet.