Abbaye de Buillon, Cistercienserkloster i Chenecey-Buillon, Frankrike

Abbaye de Buillon er et cistercienserkloster i Doubs-regionen med den enkle steinarkitekturen som er typisk for denne munkeordenen. Bygningene er utformet med funksjon i tankene og mangler bevisst utsmykning, noe som gjenspeiler ordenens kjerneverdier.

Grunnlagt av Burcard, abbed i Balerne, på grunn gitt av brødrene de Chenecey, og innviet i 1134 av erkebiskop Humbert de Scey. Kalt «Bullio pauper» på grunn av fattigdom, ble det opphevet i 1536, men noen kilder lar det bestå til revolusjonen, da bygningene ble solgt.

Klosterets navn forekommer i gamle dokument som Billon, Billoy eller Billy, og fattigdommen ga det tilnavnet «Bullio pauper». En legende forteller at Huberte de Scey fikk et halsbånd med tre rader perler av Jomfruen for å løskjøpe sin fangede ektemann; perlene ble oppbevart i klosteret. Glaserte gulvfliser fra kirken finnes nå i Musée des Beaux-Arts i Besançon.

Det tidligere klosteret ligger i en elvesving på Loues høyre bredd, oppstrøms Chenecey-Buillon, rundt 18 km sør for Besançon. Stedet er i dag en gård; blant bygningene står kirkens apsis med tre rundbuede vinduer og et rosevindu. Abbedpalasset ble gjort om til slott, og glaserte gulvfliser fra anlegget oppbevares i Musée des Beaux-Arts i Besançon.

Tilnavnet «Bullio pauper», belagt i gamle dokumenter, minner om klosterets vedvarende fattigdom til tross for fiskerettigheter og beiterettigheter. En legende forteller at Huberte de Scey, hvis mann var fange, fikk et halskjede med tre perlerader av Jomfruen og betalte løsepengene med noen perler; perlene ble oppbevart i klosteret.