Dolmen de Goëren, megalittisk gravmonument i Morbihan, Frankrike

Dolmen de Goërem er en dolmen under en gravhaug nær munningen av Blavet i Gâvres, Morbihan. Planen danner en rett vinkel: en 9,25 m lang nordgående gang, kantet av ni ikke-sammenhengende ortostater og tørrmurer av småstein, fører gjennom en granittplate til et 17 m langt vestgående kammer som deles i fire rom av tverrplater. Helheten er forseglet under svart leire og en avlang gravhaug som er 28 m lang og 2,20 m høy.

Monumentet ble bygget rundt 2450 før vår tidsregning og regnes blant regionens eldste megalittiske strukturer. Det ble oppdaget under byggearbeid i 1963 og utgravd mellom 1964 og 1967 under arkeologen Jean L'Helgouach, noe som førte til at det ble klassifisert som historisk monument i 1965 og overført til statlig eie i 1970.

Navnet kommer fra bretonsk Taol-vaen ar Weremm. Ti heller har ristninger av rektangulære kartusjer med V-bøyd overkant, delt av en midtlinje og fylt med prikker, sirkler eller streker; ingen er lik en annen, og de tolkes som idoler. Kammeret er rikere dekorert enn gangen, og også gangens andre venstre pilar er ristet.

Anlegget ligger i et boligområde nær munningen av Blavet; gangen åpner mot sør og kammeret løper vestover, så den lave inngangen sees best om morgenen. To takplater er fjernet og kastet framover, slik at inngangen er delvis rast sammen. Kammeret er 17 m langt, men bare 1,60 m bredt og 1,25–1,50 m høyt; høye besøkende må bøye seg.

Kammeret er delt i fire avdelinger av tverrgående heller, og den siste er lukket over hele bredden av to parallelle heller. Arkeologer knytter denne doble lukkingen til én enkelt bruk av graven. Ti heller bærer ristninger av kartusjer med V-bøyd overkant, fylt med prikker, sirkler og streker, tolket som idoler.