Apocalypse Tapestry, Ullteppe i Angers, Frankrike

Apokalypseteppet består av seks ullpaneler vevd i Paris mellom 1377 og 1382, nå vist i en sal på Château d'Angers. Hver panel er omtrent 24 meter bred og 6,1 meter høy, og de seks rommet opprinnelig 90 scener med vekselvis røde og blå bakgrunner. Der ser man engler med glorie som holder lange staver, røde skjellkledde drager gjennomboret av lanser, og ved venstre kant en lys arkitektonisk ramme.

Ludvig I, hertug av Anjou, bestilte tapetet rundt 1373 hos den parisiske kjøpmannen Nicolas Bataille, som lot det veve i Robert Poinçons verksted etter tegninger av Jean Bondol, Karl Vs hoffmaler. Det ble fullført i 1380 eller 1382 til en kostnad av 6000 francs. René av Anjou testamenterte det til katedralen i Angers i 1480; i 1954 ble det flyttet til slottet i Angers.

Navnet kommer fra Johannes' åpenbaring, hvis anglo-franske gotiske syklus Ludvig I valgte, delvis etter et håndskrift han lånte av broren Karl V i 1373. I katedralen i Angers ble teppet rullet ut ved påske, pinse, allehelgensdag, jul og sankt Mauritius, byens skytshelgen. I 1400 prydet det erkebispedømmet i Arles til hertug Ludvig IIs bryllup.

Teppet henger i et galleri bygget for det i 1954 av arkitekten Bernard Vitry på Angers slott, med lys- og ventilasjonskontroller lagt til mellom 1990 og 2000. De seks delene er hver omtrent 24 meter brede og 6 meter høye, så sett av tid til å gå hele lengden og følge scenene i rekkefølge.

Teppet overlevde revolusjonen bare fordi det var vevd i ull og ikke silke eller metalltråd: mange middelalderske tepper ble brent for å gjenvinne gullet og sølvet i dem. Kannik Louis-François Joubert fant det i 1848 i et fuktig rom i det gamle presteseminaret i Angers, delt i femten deler og 58 scener montert fire og fire uten orden.