Abbey of St. Medard, Ruinene av et kloster i Soissons, Frankrike.

St. Medard-klosteret er et tidligere benediktinerkloster i Soissons der restene består av underjordiske kryptaer og steinfundamenter som strekker seg over flere begravde nivåer. Det arkeologiske stedet ligger nær byens sentrum og bevarer spor fra ulike perioder av dets lange bruk.

Kong Klotar I grunnla klosteret i 557 for å bevare restene av St. Medard, og etablerte det som en viktig religiøs stiftelse i tidlig middelalder. Fellesskapet vokste betydelig i løpet av de følgende århundrene og formet det religiøse landskapet i Nord-Frankrike.

Klosteret oppbevarte relikviene til Sankt Medard, biskop av Noyon og Tournai, og til Sankt Sebastian, overført hit i 826 av abbed Hilduin, som trakk pilegrimer fra hele Europa. Begravelseslegenden forteller at Klotar I bar Medards kropp selv og skjenket godset Crouy til grunnleggelsen. Tårnet i ringmuren skal ha holdt Abelard fengslet, dømt for sine skrifter.

Av klosteret står bare ruiner igjen: krypten, hovedporten og ett tårn i ringmuren. Ifølge legenden ble Abelard holdt fanget i tårnet, dømt for skriftene sine. Stedet ligger like utenfor grensene til Soissons, på godset Crouy der Klotar I grunnla klosteret.

Fra klosterets skriptorium kommer «Sankt Medards evangeliebok», et karolingisk håndskrift laget i Karl den stores siste regjeringsår ved hoffskolen i Aachen. Evangelistenes overdimensjonerte portretter og fargenes kvalitet gjør det til et av de mest representative eksemplene på tidlig 800-talls bokmaleri. Ifølge legenden ble Abelard, dømt for sine skrifter, holdt fanget i det bevarte tårnet i klostermuren.