Castle of Koroni, Middelaldersk festning i Koroni, Hellas

Koroni slott ligger på Akritas-odden øst for dagens by, på stedet for det antikke Asines akropolis. Murene danner en nesten trekantet ring med firkantede tårn og kruttmagasiner. Den bysantinske festningen låg på det høyeste punktet, der et kloster nå står; venetianerne la til en stor østlig ringmur og en dobbel halvsirkelformet bastion mot havet.

Slottet ble bygget i bysantinsk tid på stedet for det antikke Asine. Venezia tok Koroni i 1206, og herredømmet ble bekreftet i 1209 og 1265 av keiser Mikael VIII Palaiologos. De la til en stor østlig ringmur, kraftige murer og en dobbel halvsirkelformet bastion mot havet. Osmanene tok slottet i 1500, Morosini gjenerobret det i 1685, og en fransk ekspedisjonsstyrke under general Maison befridde det i 1828.

Navnet Koroni skal komme fra en kobbermynt (kuruni) som ble funnet da man gravde grunnmuren; en annen versjon nevner den første bosetteren Epimilides fra Koroneia i Boiotia. Innenfor murene ligger klosteret Timios Prodromos, grunnlagt tidlig på 1900-tallet ved vestenden, og kirken Agios Charalambos, bygd i 1689 som katolsk kirke for sankt Rochus og senere gjort om til osmansk moské.

Besøkende kan komme inn i festningen gjennom flere porter som fører til forskjellige områder. Det hjelper å utforske layouten først, siden stedet har flere seksjoner å oppdage.

Navnet kan komme fra en kobbermynt (kuruni) som ble funnet da grunnmuren til festningsmurene ble gravd; en annen versjon sier at den første bosetteren, Epimilides, kom fra Koroneia i Boiotia og ga stedet navn etter hjemtraktene. Over hovedporten fantes et relieff av Markusløven, bevart til den greske revolusjonen.