Lake Copais, Tørr sjø i Boiotia, Hellas.

Kopais-sjøen er en uttørket innsjø som okkuperer et bredt, flatt basseng i sentrale Boiotia, Hellas. Den tidligere innsjøbunnen består nå av jordbruksfelt og gressmark, og landskapet viser den brede konturen av hvor vannet en gang dekket terrenget.

Mykenske ingeniører drenerte en del av bassenget i bronsealderen med jorddemninger på rundt 22 km og senere en kanal på omtrent 25 km til naturlige slukhol; systemet kollapset senest i senhelladisk IIIC. To romerske forsøk tilskrives en lokal mann, Epameinondas Epameinondou, og Hadrian. De moderne arbeidene til et fransk selskap 1882–1886 mislyktes da innsjøbunnen sank rundt 4 m, og ble fullført i 1931 av britiske Lake Copais Co Ltd, som vant 241 km2 land.

Navnet Kopaida kommer fra den antikke boiotiske byen Kopai nær dagens landsby Kastro; innsjøen ble også kalt Kephisis fordi Kephissos rant ut i den. Antikke kilder forteller at Kopaissjøen var kjent for fisken sin, særlig ål. Ifølge myten gravde Herakles ut Kephissos for å oversvømme sletten og få minyerne i Orchomenos av hestene.

Det flate bassenget krysses av jordbruksveier og av veien som Kopais-sjøetaten bygde; i 1957 var dreneringen og veien ferdig. Etaten beholdt 30 fast ansatte, blant dem en sjåfør for lederen, helt til 2010. Man går mellom dyrkede åkre, så hold seg på stier og åkerkanter.

Reiseskildreren Pausanias og komedieforfatteren Aristofanes nevner på 400-tallet f.Kr. fiskene i innsjøen, særlig ålen. Aristofanes' omtale viser at denne ålen allerede var kjent på hans tid, lenge før de moderne tørrleggingsarbeidene.