Cemetery of Wismar, Hageminnesmerke på gravlund i Wismar, Tyskland

Wismar gravlund er et smalt, øst-vest-orientert gravfelt sør for gamlebyen, delt av Schweriner Straße i den større østre gravlunden og den mindre vestre. Den ble anlagt fra 1832 med hageanlegg av arkitekten I. G. Borgward og har bevart gamle trær. Området omfatter Gamle gravlund og 20 enkeltmonumenter, blant annet Martens-kapellet fra 1832 og det nyklassisistiske vaktmesterhuset fra 1832/33.

14. september 1831 vedtok Wismars råd og borgere å anlegge en ny gravlund, påbegynt i 1832 sør for gamlebyen på grunn som hadde tilhørt byens tidligere befestninger. Hageanlegget fulgte planer av arkitekten I. G. Borgward. Kjøpmannen Johann Gottfried Martens, medlem av gravlundskomiteen, drev prosjektet og lot i 1832 oppføre familiens nyklassisistiske gravkapell som østlig grense; kapellet ble reist på 1940-tallet etter tegninger av den hamburgske arkitekten Konstanty Gutschow.

På kirkegården ligger en Ehrenhain, en minnelund for sosialismens kjempere, anlagt på 1960-tallet. Plaketter der hedre kommunistene Johann Frehse og Ernst Scheel, drept i Dachau, og KPD-lederen Ernst Thälmann, drept i Buchenwald i 1944. En minnestein fra 1921 på østsiden gjelder de skutte arbeiderne som forsvarte republikken under Kappkuppet i 1920.

Gravlunden ligger sør for Wismars gamleby og deles av Schweriner Straße: den større Ostfriedhof nås via Wiesenweg, den mindre Westfriedhof direkte fra veien. Området er smalt og strekker seg øst-vest, så en runde passerer etter tur den gamle gravlunden, Øst- og Vestgravlunden. Martenskapellet og vaktmesterhuset fra 1832/33 ligger i den eldre delen.

På gravlunden ligger 36 tvangsarbeidere som døde under andre verdenskrig begravet ved Schweriner Straße; en minnestein fra 1947 på vestre gravlund minnes dem. Mange hadde arbeidet ved Triebwagen- und Waggonfabrik eller Dorniers flyfabrikker. En stein fra 1921 på østsiden hedrer i stedet arbeiderne som ble skutt da de forsvarte republikken under Kappkuppet i 1920.