Schloss, Slott og park i Uebigau-Wahrenbrück, Tyskland

Schloss Neudeck er en toetasjes slottsbygning i Neudeck, en del av Uebigau-Wahrenbrück i sørlige Brandenburg, noen hundre meter fra Schwarze Elster på en gammel elvearm. Hovedfløyen ble reist i 1521; østgavlen avsluttes med sengotisk kjølbuestavverk og tynne fialer, et rundt hjørnetårn står i sørøstre hjørne og ved nordinngangen et mangekantet trappetårn med lanterne, klokkeformet tak og vindfløy. Sørfasaden har en fireakslet midtrisalitt foran en terrasse med utvendig trapp. Pussen er forvitret, og teglstein synes i gavlen.

Et riddergods i Neudeck er første gang dokumentert i 1474; Lupold von Brandenstein, som eide godset fra 1504, lot oppføre den toetasjes hovedfløyen i 1521. Von Brandenstein hadde det til 1615; trettiårskrigen skadet det kraftig før det kom til von Schleinitz, som utvidet det østover og tilførte det runde hjørnetårnet. Fra 1711 ga Johann Friedrich von Patow den middelalderske bygningen sine barokke former. Etter 1945 holdt en politiskole til her frem til 1999; delstaten solgte anlegget i 2002, og siden har det stått tomt og forfalt.

Familien von Schleinitz, som eide Neudeck fra 1615, lot i 1675 bygge en patronatslosje i kirken i Wiederau, sognet som Neudeck hørte til; den hviler på en vridd hjørnesøyle og er bevart. Landsbyen og godset hadde 120 innbyggere i 1913, og fra 1927 hadde tekstilkunstneren Ella Lettre verkstedet sitt i slottet fram til salget i 1931.

Anlegget eies av delstaten Brandenburg og har stått ubrukt siden politiskolen stengte i 1999; distriktet Elbe-Elster anbefalte å stenge enkelte områder for besøkende på grunn av den dårlige bygningstilstanden. En gammel arm av Schwarze Elster skiller slottet fra landsbyen Neudeck, noen hundre meter fra dagens elveløp. Slottet ligger i Uebigau-Wahrenbrück i distriktet Elbe-Elster i sørlige Brandenburg.

Slottet ligger ved en gammel arm av Schwarze Elster, skilt fra resten av Neudeck av det forlatte elveleiet. Voldgraven som en gang omgav det middelalderske riddersetet er borte, men den øyaktige beliggenheten mellom den gamle armen og dagens elveløp kan fortsatt leses i terrenget.