Reformed church in Hannover, Kirkebygning i Mitte, Hannover, Tyskland

Den reformerte kirken i Lavesallee 4 er en nygotisk steinbygning reist 1886–1898 etter tegninger av Hubert Stier, med Georg Heußner som utførende arkitekt. Ved siden av skipet med bratt mørkt tak og et stort spissbuevindu med traceri står et høyt tårn av gråbrune steinblokker med en smal bueåpning med lameller og klokkeetasje. Rød eføy klatrer på tårnets nedre del; tre høye buevinduer med gitter står mellom strebepilarer i sideveggen. Tårnet har i dag ingen hjelm.

Tyske reformerte innviet sin første kirke her i 1705 med støtte fra Sophie av Hannover; franske hugenotter hadde dannet en menighet i 1697. Mot slutten av 1800-tallet var bygningen forfallen, og Hubert Stier tegnet en nygotisk kirke som ble reist 1886–1898 under utførende arkitekt Georg Heußner. Flyangrepene i oktober 1943 lot bare ytterveggene stå; Dieter Oesterlen bygde kirken opp igjen i 1956 med fasaden etter originalen og et helt nytt indre.

Menigheten har hugenottiske og tysk-reformerte røtter: franske hugenotter grunnla menigheten i 1697, tyske reformerte i 1703. Kirkesalen holdes enkel, uten bilder, etter forbudet mot bilder; det finnes ikke alter, men et nattverdbord, og lys og kors er ikke vanlig. Salmene har en fast plass i liturgien, og andre og fjerde søndag i måneden holdes en gudstjeneste på engelsk.

Kirken ligger i Lavesallee 4 i Calenberger Neustadt, overfor Niedersachsens statsarkiv og nær departementene ved Waterlooplatz. Ved gjenoppbyggingen i 1956 ble inngangen flyttet til midten av skipet, og det hevede gulvet ga plass til en foajé og menighetssal under kirkesalen. Tårnet har ikke spir; legg merke til den flate avslutningen når du nærmer deg.

Tårnet har stått uten spir siden flyangrepene i 1943 tømte kirken; Dieter Oesterlen gjenoppbygde frem til 1956 bare ytterveggene etter originaltegningen og hevet gulvet, slik at en foajé og menighetssal ligger under kirkesalen. Dronning Victoria skjenket de tre klokkene, støpt i 1897 i Hildesheim; den midterste ble støpt om i 1966 etter krigen.