St. Johanniskirche, Kirkebygning i Zentrum, Tyskland.

St. Johanniskirche er en enkel kirke med lysegrå puss og rektangulær grunnplan, der det bratte taket er dekket med svart skifer. Det kvadratiske vesttårnet er bygget av porfyrtuff fra Hilbersdorf med to kraftige lisener på hver side, og krones av et kobberkledd tak med kors. Bare absidens tre spissbuede vinduer minner om den gotiske opprinnelsen; tårnet ble ødelagt i 1945 og gjenoppbygd i redusert høyde.

En tidligere bygning er dokumentert i 1264, viet til døperen Johannes og tilhørende benediktinerklosteret St. Marien, den gang utenfor Chemnitz bygrense. Den ble ødelagt flere ganger, blant annet av husittene i 1430 og i den schmalkaldiske krig, og gjenoppbygd sist i 1566 etter reformasjonen. Fra 1875 ble kirken igjen brukt av en egen menighet og sterkt ombygd i nygotisk stil; i 1913 fjernet Erich Basarke disse formene, og i 1945 ble vesttårnet delvis ødelagt og senere gjenreist i redusert høyde.

Siden 1997 har kirken vært brukt som ungdomskirke, med en ungdomskafé og ungdomsmenighetens kontor i første etasje i den vestlige tilbygningen. Navnet viser til døperen Johannes, som kirken er viet til; den tilhørte benediktinerklosteret St. Marien. Johannisglocke fra 1475, støpt av Oswald Hilliger, er Chemnitz' eldste klokke.

Kirken ligger i Park der Opfer des Faschismus ved Theresenstraße i bydelen Zentrum. Siden 1997 brukes den som ungdomskirke, med en ungdomskafé og ungdomsmenighetens kontor i første etasje, nådd via en sideinngang ved vesttårnet. Vesttårnet ble bare gjenoppbygd i redusert høyde etter den delvise ødeleggelsen i 1945.

I tårnet henger Chemnitz' eldste klokke: Johannisglocke, støpt i 1475 av Oswald Hilliger, med en diameter på 118,5 cm. I 1981 tilførte klokkestøperiet Schilling i Apolda to bronsklokker, den største en tro kopi av sin barokke forgjenger. Silbermannorgelet fra 1722 ble solgt til Auligk i 1879, og i 1913 ble et Jehmlich-orgel installert.