Mariä Himmelfahrt, nyklassisk kirke i Bad Neustadt an der Saale, Tyskland

Mariä Himmelfahrt er en nyklassisk basilika: et enkelt ytre med et 56 meter høyt tårn over hovedinngangen, og innvendig tre skip der 11 meter høye korintiske søyler bærer et tønnehvelv mens sideskipene har flate tak. Det runde koret markeres av en ring av søyler og et kuppelformet hvelv. Bygningen er utvendig 49,77 meter lang og 21 meter bred, og veggene er 1,30 meter tykke.

Her sto det rundt 1050 en romansk kirke med kortårn; den ble gjenoppført i gotisk stil i 1352, og grunnmuren, som ble avdekket i 1983/84, er markert i belegget ved nordøsthjørnet. Kirken ble revet i 1793 på grunn av byggetekniske feil og plassmangel. Alois Geigels planer ble fullført etter hans død av hoffarkitekt Andreas Gärtner, avbrutt av pengetrang og Napoleonskrigene, og fullført i 1834 med hjelp fra kong Ludvig I av Bayern. Johann Philipp Mattlener tegnet interiøret, og kirken ble innviet 10. august 1836.

Sognet bærer navnet Mariä Himmelfahrt (Marias opptagelse) og hører til Bad Neustadt dekanat i bispedømmet Würzburg. I tårnet henger fire klokker; Friedensglocke ble støpt i 1648, året trettiårskrigen sluttet, og den minste klokken ble gitt av Josef og Elisabeth Englert fra Sommerau i Spessart.

Hovedinngangen ligger under det 56 meter høye østtårnet, som er åtte meter i kvadrat; man kommer altså inn fra øst, og alteret ligger i vestenden. Bygningen er utvendig 49,77 meter lang og 21 meter bred, med murer som er 1,30 meter tykke. Kirken er dreid omkring 30 grader i forhold til forgjengerne, og en steinlegging i nordøsthjørnet markerer grunnmuren til den gotiske kirken fra 1352.

Kirken er dreid omtrent 30 grader i forhold til forgjengerne, og alteret står i vestenden. Østtårnet over hovedinngangen er åtte meter i kvadrat og når 56 meter opp til korsets spiss. Inne avgrenses det runde koret av en ring av søyler og et kuppelformet takhvelv.