St. Willehadi-Kirche, Romersk forsvarskirke i Wremen, Tyskland

St. Willehadi kirke er en enskipet romansk kirke fra omkring 1200 på byhaugen i Wremen, murt av rhintuff som ble fraktet sjøveien; sørveggen ble senere fornyet i tegl, mens nordveggen er helt i tuff. Skipet er inndelt av lisener med et rundbuefrise under takskjegget, og en lav korvbue skiller det lavere rektangulære koret. Det mektige vesttårnet fra første fjerdedel av 1200-tallet ble revet ned til takhøyde i 1914 og bygget opp til 50 m igjen i 1930, derfor er steinfargene synlig ulike.

Kirken ble reist rundt 1200 som forsvarskirke på terpen i Wremen, bygget av nøyaktig tilhugget rhintuffstein fraktet med skip; nordveggen er fortsatt i tuff, mens sørveggen senere ble fornyet i tegl. Vesttårnet stammer fra første fjerdedel av 1200-tallet. I 1914 ble det revet ned til takhøyde for ikke å vise fiendtlige skip veien til Weser, og i 1930 ble det gjenoppført til 50 m; steinenes ulike farger er fortsatt synlige.

Kirken er viet til Willehad, en misjonær fra Northumbria som prekte blant sakserne fra 772 og ble Bremens første biskop. Den tre døpefoten, gitt i 1738 av Eggerich Eggers, har et lokk med en Kristusfigur som holder dåpsbefalingen, omgitt av de fire evangelistene og en due. Benkene og korboksene fra 1600- og 1700-tallet er påskrevet bibeltekster og navn.

Kirken ligger på landsbygdas terp (Wurt) i Wremen, og vesttårnet er synlig fra marsklandet rundt. Nordveggen bevarer den opprinnelige tuffsteinen, mens sørveggen og den gjenoppbygde øvre delen av tårnet viser senere teglstein og ulike steinfarger. Tårnet ble redusert til takhøyde i 1914 og bygget opp igjen til 50 m i 1930.

Skipmodellen over midtgangen er en kuff med navnet «Wremen», i kildene beskrevet som et 1800-tallsfartøy. Den minner om stormfloen i februar 1962 som rammet sognet; det som hedres, er at landsbyen klarte seg.