Stiftskirche Stoppenberg, Romansk kirke i Essen, Tyskland

Stiftskirche Stoppenberg er en treskipet søylebasilika med to travéer i Ruhr-sandstein, fullført omkring midten av 1100-tallet, med kvadratisk kor og halvrund apsis. Den er blant de tidligste hvelvbasilikaene i Rheinland, men hvelvene ble ikke gjenoppbygd etter krigsskadene i 1945. Av det vestlige tvillingtårnet står bare sørttårnet i full høyde; vestgalleriet ble utvidet da klosteret vokste.

Abbedissen Swanhild grunnla kirken, som erkebiskop Anno II innviet i 1074 som Nikolauskapelle. På 1100-tallet tjente den et premonstratensisk dobbeltkloster; på 1200-tallet var bare nonnene igjen, og på 1400-tallet ble det et verdslig kvinnekloster begrenset til tjue kanonisser. Klosteret ble opphevet i 1803, og kirken forble sognekirke til 1907. Siden 1965 bor barfotkarmelitter ved kirken.

Navnet Stoppenberg går tilbake til en helligdom dedikert til en helgen som en gang opptok denne høyden. I dag bruker karmelittnonner bygningen for sitt daglige bønnefellesskap, noe som former stedets åndelige liv.

Kirkens grunn sank omtrent 12 meter mellom 1900 og 1985 på grunn av gruvedrift i det omkringliggende industriområdet. Besøkende bør være klar over denne geologiske historien når de utforsker stedet og undersøker fundamentet.

Kirken rommer graven til Franz Ferdinand Freiherr von der Wenge, kannik ved Münsterdomen og grunnlegger av St.-Antony-Hütte nær Oberhausen-Osterfeld i 1758, jernverket som startet jern- og stålindustrien i Ruhr. Graven ligger i selve kirken, ikke i en krypt.