Harburg castle, Delvis ødelagt middelalderborg i Harburg, Hamburg, Tyskland

Harburg slott ligger på slottsøya i Harburgs indre havn i Hamburg. Av det tidligere anlegget står bare en sterkt ombygd sidefløy igjen, med kjellervalv og deler av yttermurene fra 1300-tallet. Bygningen er lys beige med rader av hvittinnrammede vinduer og et mørkt, svakt skrått tak; langs gaten går en lav steinmur med en blå smijernsport.

Slottet ble første gang omtalt mellom 1133 og 1137 som Horeburg, og ble trolig bygget av grevene av Stade på en sandøy i sumpområdet ved Süderelbe. I 1257 gikk det over til de welfiske hertugene, og fra 1527 til 1642 var det residens for en sidelinje av Braunschweig-Lüneburg, som fra 1620/21 bygde det om til et renessanseslott med tre fløyer. I 1644 ble det gjort om til en barokkfestning med femkantet stjerneplan, noe som krevde riving av Kaufhaus, Waage og Marienkirche. Franske styrker beleiret det i 1757, og en brann skadet det i 1813.

Navnet Horeburg, først dokumentert mellom 1133 og 1137, betyr «borg i sumpen» og viser til sandøya i den gjørmete Süderelbe der grevene av Stade bygde den. Bosetningen av borgmenn, håndverkere og leverandører ved demningen mot geesten ble byen Harburg. Den bevarte fløyen ble bygd om til arbeiderbolig i 1900, og i kjellerhvelvingene planlegges en fast utstilling om byens opphav som filial av Archäologisches Museum Hamburg, med åpning i 2027.

Slottet ligger på Schlossinsel i Harburgs indre havn; den bevarte fløyen nås fra gatene rundt, og den femkantede konturen av festningen fra 1600-tallet kan fortsatt delvis følges langs kaikantene på øya. En renovering pågår, og i kjellerhvelvingene planlegges en permanent utstilling om Harburgs opprinnelse som filial av Archaeologisches Museum Hamburg, med åpning planlagt i 2027.

Bygningen som er synlig i dag minner ikke om en borg: det er en sidefløy som ble bygget om til arbeiderbolig i 1900, etter at anlegget i 1898 gikk over til Reinhold F. Holtz og hans Schlosswerft-verft. Østfløyen ble revet i 1972; resten ble på nytt fredet i 1988, etter at vernet fra 1944 ble opphevet i 1950.