Oesede, Benediktinerkloster i Georgsmarienhütte, Niedersachsen, Tyskland

Kloster Oesede er et tidligere benediktinernonnekloster i Georgsmarienhütte, Niedersachsen. Den tidligere klosterkirken, nå den katolske sognekirken St. Johann, er bygget av uregelmessige brune og grå steinblokker. Fasaden reiser seg til en bratt gavl med en rundbuet inngang og et rundt vindu over; til venstre står et firkantet tårn med skiferspire og en grønnaktig kobberløk.

Kloster Oesede ble grunnlagt i andre halvdel av 1100-tallet av grev Ludolf von Oesede og hans kone Thedela von Schwalenberg, som stilte borgen sin til rådighet. Datteren deres Goda, allerede nonne i Willebadessen, kom tilbake som første priorinne, og 15. januar 1170 begynte de første nonnene arbeidet. Fra 1481 tilhørte huset Bursfeld-kongregasjonen og i 1738 fikk det status som abbedi. En statlig kommisjon stengte det 14. februar 1803; siste abbedisse var Henriette Mechtild von Schmittmann, og nonnene måtte forlate klosteret innen 1. april 1803.

Klosteret ble grunnlagt i andre halvdel av 1100-tallet av grev Ludolf von Oesede og hans kone Thedela von Schwalenberg, som stilte stamgodset sitt til rådighet. Det ble viet til jomfru Maria, Det hellige kors og døperen Johannes. Datteren Goda, allerede nonne i Willebadessen, kom tilbake som første priorinne, og søsteren Regenwita ble sakristanin.

Den tidligere klosterkirken, nå den katolske sognekirken St. Johann, ligger i bydelen Kloster Oesede i Georgsmarienhütte og er fredet. Det middelalderske hagioskopet, en liten åpning i veggen som også kalles spedalskhetsspalte, ble avdekket rundt 1980 i norddelen av det østlige skipet; se etter det inne i kirken. Siden klosteret ble oppløst i 1803, er kirken den viktigste bygningen å besøke.

Klosteret ble aldri gjenopprettet: en statlig kommisjon erklærte det stengt 14. februar 1803, nonnene måtte forlate det innen 1. april, og inventaret ble solgt 12. april. Kirkesølvet og liturgiske gjenstander ble igjen i kirken, som ble bygdekirke og i 1904 sognkirke.