Sankt Laurentius, Nyklassisk kirke i Wuppertal, Tyskland

Sankt Laurentius er en nyklassisk kirke bygget av rosa sandstein med hvite kornisjbånd, tegnet av Adolph von Vagedes og fullført i 1835. Den sørovende dobbelttårnfasaden åpner mot Laurentiusplatz, og interiøret har en svart-hvit sjakkrutet midtgang som fører til et gull- og mørkebrunt høyalter.

Menigheten kjøpte Osterfeld vest for Elberfeld i 1828 på initiativ av sogneprest Stephan Oberrhé, og Kölns hjelpebiskop Karl Adalbert Freiherr von Beyer la grunnsteinen 10. august 1828. Tekniske og økonomiske vansker forsinket byggingen, som åpnet 8. november 1835; erkebiskop Johannes von Geissel innviet kirken 11. juli 1847. Brannbomber ødela kirken og inventaret i luftangrepet natten til 24./25. juni 1943; gjenåpningen kom julen 1949, restaureringen varte til 1974, og i desember 2013 ble kirken basilica minor.

Kirken fungerer som et samlingssted for lokalsamfunnet hvor regelmessige gudstjenester bringer folk sammen gjennom hele året. Inne fyller lyden fra de to store orgelne rommet og former den åndelige opplevelsen for dem som besøker.

Kirken er åpen daglig og besøkende kan komme inn stort sett når som helst, selv om regelmessige gudstjenester finner sted gjennom uken. Det er lurt å sjekke lokal informasjon for å finne besøkstider som ikke kolliderer med religiøse seremonier.

Kirken har syv bronseklokker i sitt vesttårn som ringer ved spesielle anledninger og bærer en karakteristisk lyd over byen. Den største av de to orgelne ble bygget av Romanus Seifert i 1964 og representerer orgelbyggingens håndverk fra den tiden.