St.-Jakobi-Kirche, Kirkebygning i Neuende, Wilhelmshaven, Tyskland

St. Jacobikirken står på en 3 m høy vurte i kystmarsken, i dag midt i bebyggelsen i Wilhelmshaven-Neuende. Det romanske koret av granittblokker, der apsisen er murt i tegl i øvre halvdel, er den eldste bevarte delen; teglskipet fra 1300-tallet har rundbuede og sju spissbuede vinduer, og det sengotiske tårnet ble føyd til i vestenden i første tredjedel av 1500-tallet.

Det romanske koret av granittblokker, med absiden av tegl i øvre halvdel, ble reist tidlig på 1200-tallet og er den siste resten av den første kirkebygningen, som muligens ble ødelagt i den andre Marcellusflommen i 1362. Teglskipet fulgte på 1300-tallet, og det sengotiske tårnet ble føyd til ved vestenden i første tredjedel av 1500-tallet. Spor av det første skipet ble påvist ved undersøkelser i 1973/1974.

Pavelige dokument kaller den «capella sancti Jacobi zu Insmerhave», senere «zu Nieyennede», som knytter sognet til apostelen Jakob. Prekestolen fra 1647, skåret i eik med himling, gang og portal, tilskrives Onno Dircksen, tidligere svenn i Ludwig Münstermanns verksted; årstallet ANNO 1647 er skåret inn under sokkelen til den oppstandne Kristus.

Sjekk om besøk er mulig, siden tilgang kan variere avhengig av gudstjenester og arrangementer. Å kontakte menighetskontoret hjelper med å bekrefte åpningstider og besøksvilkår.

I tårnet henger to bronseklokker støpt i 1969 av Otto-gjuteriet i Hemelingen ved Bremen, med slagtonene f' og as'; plassen for en tredje er fortsatt ledig. Tidligere klokker gikk tapt, sprakk eller måtte leveres inn i krigstid. Rundt kirken ligger den gamle kirkegården med godt bevarte historiske gravsteiner og gravkjellere.